Ordet for uken som var og denne uken var "omsorg"
Som jeg sa i det forrige blogginnlegg er det veldig viktig å vise omsorg. Det at barnet føler seg sett og at de alle har en verdi hos oss ansatte, mener jeg er viktig.
En episode ute i PTF denne tirsdagen var at det satt en gutt under et ter, helt alene. Han hadde sittet der en stund før jeg gikk bort til han og lurte på hva det var. "Jeg savner mamma." sa han med en stemme som hørtes ut som om han var lei seg. For meg føltes det ut som om han ville at mammaen hans skulle komme å hente han så fort som mulig. Jeg satte med ned til han og begynte å snakke. Jeg lurte på om han ville være med å leke, men han ville bare til mammaen sin. Jeg visste jo at hun ikke kom før om noen timer, så hva skulle jeg gjøre? Så kom det en annen ansatt bort til oss og lurte på hva det var. Gutten fortalte at han ville til mammaen sin, så fikk han som svar at hun kommer ikke enda, hun er på jobb.. så gikk hun. For meg gjorde det litt vondt at hun ikke "brøy" seg mer, at hun ikke viste mer omsorg.
Jeg kom på at jeg kunne bytte tema, jeg kunne snakke om hva han skulle etter barnehagen, hva mammaen og pappaen hans het, om han hadde noe søsken og hva de het. Vi snakket om familien hans, gråten stoppet og det kom fram et smil. Innvendig ble jeg så glad, følte at jeg hadde klart å få den lille gutten vekk fra de triste tankene hans. Han lurte på om jeg hadde en mamma, hva hun het og om jeg hadde et bilde av hun. Vi ble enige om at jeg skulle ta med et bilde så han fikk se til neste gang. I barnehagen kan de ha med egne sykler, så jeg lurte på hvordan hans sykkel så ut. Han ble veldig ivrig og løp for å hente hjelmen, tok ut sykkelen og viste hvor fort han klarte å sykle. Nå var alle de triste tankene borte!..
Jeg kom på at jeg kunne bytte tema, jeg kunne snakke om hva han skulle etter barnehagen, hva mammaen og pappaen hans het, om han hadde noe søsken og hva de het. Vi snakket om familien hans, gråten stoppet og det kom fram et smil. Innvendig ble jeg så glad, følte at jeg hadde klart å få den lille gutten vekk fra de triste tankene hans. Han lurte på om jeg hadde en mamma, hva hun het og om jeg hadde et bilde av hun. Vi ble enige om at jeg skulle ta med et bilde så han fikk se til neste gang. I barnehagen kan de ha med egne sykler, så jeg lurte på hvordan hans sykkel så ut. Han ble veldig ivrig og løp for å hente hjelmen, tok ut sykkelen og viste hvor fort han klarte å sykle. Nå var alle de triste tankene borte!..
Mitt arbeidsoppdrag er å ha ansvar for legobordet. Det er ikke veldig lett å få fler enn to stykker til å sitte stille og drive med lego samtidig. Da jeg fikk dette oppdraget tenkte jeg nøye igjennom hva jeg kunne gjøre, hva jeg kunne lage for at det ble mer spennende å bygge lego eller noe som vekte oppmerksomheten til ungene. Jeg fant ut at å bygge legohus måtte være litt gøy. Jeg bygde først ett legohus til en av ungene. Han tok det med å viste det til ei annen, så kom hun og også ville ha. Dette ble veldig populært og til slutt satt så og si alle ungene rundt bordet og lekte med lego, prøvde å bygge hus og hjalp meg med å bygge.
En utrolig koselig dag i barnehagen:)
-Lene Semmen
lege sykkel er stas
Synes dette bildet viser omsorg.
Det ene huset som ble veldig populært
-Lene Semmen
