Helhetlig omsorg

Hei!

Ordet for uke 16 og 17 er helhetlig omsorg. Helhetlig omsorg inneholder:

- Fysisk aktivitet

- Sosialt samvær

- Kulturell opplevelse

- Psykisk velvære

Tirsdag uke 16 var en dag som gikk veldig fort, inneholdt mye moro og jeg opplevde ikke sånt stress som det vanligvis er på tirsdager fordi det er masse møter og spare dag. Vi gikk tidelig inn på avdelingen og tok frem bil teppet, bilgarasjen og masse små biler. Dette er ikke noe som skjer hver dag, så det er ekstra sats når de har muligheten til å leke med det her. Alle ungene på avdelingen + meg lekte i gangen med biler, hoppet ned fra benken (om å gjøre å hoppe lengst ut på gulvet å treffe bil teppet) + at de hadde et legesett hvor man kunne "måle blodtrykk", "sette sprøyter", "ta tempen" ++. dette var veldig stas og ungene var helt i 100. 

Det å sitte med ungene i gangen, leke, snakke og trøste synes jeg var veldig lærerikt. Jeg hadde alle ungene for meg selv og det var ingen andre voksne som hele tiden sto å så på hvordan det gikk. Jeg synes det da er mye lettere å komme nær ungene. 

De var en av de minste som hadde falt og slått seg i avdelingen hos de andre voksne som kom løpende rett bort til meg. Den følelsen jeg da fikk, av at en unge ville komme til meg isteden for å løpe rett bort til en av de voksne som sto nærmest var veldig spesielt og gjorde at jeg fikk en god følelse. 

Jeg vil si at det å sitte i gangen med disse ungene dekker det sosiale, fysiske og i noen tilfeller det psykiske. 

Når jeg tenker på det i etterkant passet jeg veldig på å rose når et barn eks. hoppet ned fra benken og landet på bil teppet (da det var målet). Jeg kunne se at de fikk en stolthet følelse som også varmer meg. 

Det var en liten gutt som våknet 20 minutter for den egentlig skulle opp. Jeg tok han opp, satte han på fanget med ansiktet mot meg og snakket med han. Tidligere på dagen hadde vi snakket om at vi skulle se hvem som løp fortest. Han var lei seg og sa han ikke ville løpe fort, han ville ikke ut til de andre barna, han hadde ikke vondt noen sted og han måtte ikke på do eller hadde full bleie. Jeg brukte lang tid på å snakke med han og høre hva han egentlig ville. Han ville hjem til mamma. Jeg forklarte at mamma var på jobb og at tiden går fort til hun kommer, så lenge han lekte og hadde det moro med de andre barna. 

Etter å ha sittet en stund på fanget og kosa, kledde jeg på han og han var klar for å gå ut å leke med de andre barna. 

Kanskje han bare ville sitte der å føle seg sett? At noen hadde tid til han? Bare det å sitte på fange og føle at noen bryr seg om han og ser han? Det er noe jeg tenkte litt på i etterkant.

Jeg føler jeg ga psykisk omsorg i denne situasjonen. Det var også sosialt når det kun var oss to som satt og snakket sammen.  

Jeg hadde også samling med de eldste barna. Denne gangen 6 gutter. Vi sang, så hvilken dag det var, hvem farge den hadde, om noen av barna hadde samme farge på klærne, sang navnsang, telte ungene, gikk gjennom hva vi skulle gjøre den dagen, hvilken dag det var i går og hva de gjorde da. 

Når jeg har denne samlingen alene synes jeg det er lettere å "slippe meg løs" sammen med ungene. Jeg føler meg friere til å gjennomføre denne oppgaven. Det er ingens om hele tiden sitter å ser hva jeg driver med, dømmer meg eller tenker noe om meg, annet enn ungene.. 

Uke 17

Jeg hadde sovevakt og trives veldig godt med denne jobben. Ungene får dekket sine fysiske og sosiale behov. De dekker de fysiske gjennom søvnen og det sosiale når jeg tar de opp, skifter bleie, kler på de og sender de ut til de andre ungene. 

Det beste med sovevakt er det øyeblikket du vekker ungen, den strekker ut armene og vet at du tar den opp. De har nettopp våknet og er veldig trøtte til å begynne med. De er så gode!! 

Dette gir meg livskvalitet!:)

Kos dekker det psykiske og sosiale behovet

Trøtte barn - det er alltid godt å få litt ekstra kos. Dekker det psykiske og sosiale behovet 

Her er vi i full gang med å bygge legetårn så høyt som vi klarer. Barna er med og er veldig ivrige. Dette dekker det sosiale (vi er fler sammen), det fysiske (leken) og det psykiske (ungene får masse ros og vi fokuserer veldig på de og ser alle ungene)

Trøsting dekker det psykiske behovet 

Vårtegn

Hei!

Snøen smelter, isen er nesten borte, gresset, grøftekanter og grusen etter strøing fra vinteren kommer frem, det kommer fler fugler, vi finner frem lettere jakker og våren er her!
Ordet jeg nå skal blogge om er vårtegn.. 

Det er veldig deilig å tenke på at ikke ungene trenger å ha på seg tykke klær under de tykke dressene, de store skolene og de tykke luene. Nå er det av med votter, lettere luer, tynnere dresser/gummi tøy og lettere sko. 
At ungene kaster fra seg vottene er et godt tegn på at våren er her. De finner frem kostene og koster opp etter det er strødd på vinteren, de leker i sandkassa og bruker huskene mer enn om vinteren. Ungene som sover trenger heller ikke ha på seg like mye når de ute. Det kan være veldig vanskelig å kle på mange unger når de skal sove ute, fordi det er litt vanskelig å regne hva de skal ha på i forhold til gradene. Det er mange klamme unger vi tar opp for tiden. 
På tirsdag kledde jeg på boddy på de som lå inne. De som lå ute fikk på seg boddy, strømpebukse, tynn lue og en tynn genser. Det er så vanskelig å beregne hva de skal ha på seg, siden de er så forskjellige og det er veldig skiftende temperatur i været. 

Et annet tegn på vår er at det snart er påske. For to uker siden klipte jeg påskekyllinger i gult papir, som barna selv skulle henge opp og lagt pynt ut av. Når jeg var i barnehagen sist så jeg mange fine påskekyllinger på veggen og vinduene. De skal også så karse og det er bilder av masse påsketing på månedoversikten. 

-Lene Semmen



Her klipper jeg påskekyllinger som et arbeidsoppdrag jeg fikk av PED lederen. 
Her er det laget fine kyllinger av de jeg klipte ut. 

Fine påskekyllinger som en av deling i barnehagen har laget

Den ene avdelingen har fargelagt påskekyllinger og hengt dem opp på vinduet. Se så fint vær!

Måneds kalenderen for den avdelingen jeg er på. Vi ser at det er mange påskeaktiviteter her. 

Ungene er ute og vottene henger inne. 

Fin påskekylling som henger til pynt i gangen. 

En avdeling har laget en fin plakat om det de vet om ekornet. 

Fler fine påskekyllinger med et flott vær i bakgrunn. 

Rosa påskekylling til pynt i garderoben. 

Endelig kan ungene sitte ute å spise formiddagsmaten sin.

En fin påskekylling som et av barna på min avdeling har laget. 

Arbeidsinnsats

Hei!
Disse to ukene, uke 4 og 5 er ordet arbeidsinnsats ordet vi skal legge vekt på ute i PTF.

Det å ha god arbeidsinnsats er veldig viktig på skolen, jobben sov.. Å ha god arbeidsinnsats vil si at man ser hva som trengs å gjøre, er effektiv og nøye i det arbeidet man gjør, men også gjør oppgavene nøye.

Ute i PTF denne uken var jeg på ny avdeling. Jeg gikk fra Skogstrolla (4-6år) og til Solstua (0-2år). jeg merker at det er stor forskjell på disse avdelingene og sidene av samme barnehagen. Denne uken prøvde jeg å sette meg inn i rutinene og reglene ved avdelingene nede (Solstua, Skaugen, Steinrøysa). Jeg prøvde også å lære meg noen navn og synes selv jeg klarte det overraskende bra, til at det er så mange barn. Jeg  ble fort satt i jobb for å "kaste" meg inn i rutinene i avdelingen. Jeg fikk i oppgave å passe på at to av de minste ungene sovnet, kledde på noen unger som skulle ut også skiftet jeg min første bleie ute i PTF. Jeg synes dette var lærerikt alt sammen. Det er kanskje ikke veldig gøy å sitte å passe på at to sovner, men det er koselig og det er en av arbeidsoppgavene som må gjøres.

Den første dagen i ny avdeling er jo ikke den beste. Jeg synes jeg ikke fikk helt med meg alt som skjedde, på en måte.. At jeg bare ble satt til oppgaver uten kanskje å få det godt forklart. Det var jo ikke vanskelige oppgaver, så jeg taklet de greit. Det er veldig stor forandring for meg å bytte til en så annerledes avdeling. Det er jo to helt forskjellige avdelinger i samme barnehage.

Jeg har tatt med meg erfaringer fra Skogstrolla og ned til Solstua. Sånn som å se når barna ikke har det godt, de vil ha litt ekstra tid med meg/en voksen alene, de har noe de vil si, når noe ikke er helt greit, det blir krangel osv.. er ting jeg ser igjen i begge avdelingene som er likt. Jeg kan ikke si arbeidsinnsatsen min kunne vært noe bedre ute i PTF denne gangen. Det å spørre, være nysgjerrig og prøve er det jeg gjorde den dagen, for å bli kjent.

Uke 5 ventet en ny dag i barnehagen. Denne gangen var jeg litt mer kjent med ungene og rutinene. Det er mange arbeidsoppgaver når det gjelder å jobbe med småbarn. De klarer ikke så mye selv, så det blir "mer" på oss ansatte. Det å kle på, smøre maten, skifte bleie osv.. er oppgaver vi ansatte har med småbarn som vi ikke har med de eldre.

Denne gangen var jeg så heldig å skifte bleie, noe jeg faktisk synes er koselig. Du får litt alene tid med ungene og dette er noe jeg setter pris på. Jeg blir bedre kjent det hvert enkelt barn.
Det er fortiden mange syke barn i barnehagen, så det er ikke full avdeling.

(Prøver å få tatt noen bilder en dag det ikke er så alt for travelt) :)

Jeg synes dette bildet passer til ordet vi har hatt denne uken; arbeidsinnsats. Det å gjøre en innsats på jobben. Her er det bilde av en ansatt som hjelper en jente med å lære seg figurer og farger. Dette er en av oppgavene de ansatte i barnehagen har.

-Lene Semmen

PTF termin 1

Hei!


PTF dette året (termin 1) har vært et veldig lærerikt år, hvor jeg har blitt godt kjent med alle barna og de ansatte i Tyristrand Barnehage avd. Skogstrolla. 

1) Hva har jeg lært i PTF?
I PTF dette året har jeg lært masse. Det å kunne kommunisere med brukere på riktig måte. Sette seg ned, så jeg er på lik høyde med de og å være en aktiv lytter - høre på hva de har å si. Jeg har lært hvordan jeg skal håndtere de forskjellige barna. Noen av ungene er veldig forsiktige, er mye for seg selv og ikke de som først hiver seg frampå når det skjer noe, mens andre unger de det stikk motsatte. Det å fordele oppmerksomheten var en utfordring i starten, men dette har jeg lært meg med tiden.

2) Hva har vært vanskelig i PTF?
Det har egentlig ikke vært noen ting som har vært veldig vanskelige dette året, fordi jeg interesserer meg veldig for det jeg holder på med. (tror dette hjelper noe) Det har ikke vært store utfordringene dette året, men en ting jeg sleit litt med i begynnelsen  var å lære meg navna på alle barna, i alle fall når de er pakket inn i dresser med store luer og skjerf.. Det tok ikke veldig lang tid, så kunne jeg alle.
Noen av barna har vært mer utfordrende enn andre. Det å kunne klare i inkludere alle ungene i samme lek kan til tider være utfordrende når noen trekker seg unna, mens andre hiver seg oppi det ed engang. Å lære noen unger å kunne samarbeide (som har vært en del av mitt arbeidsoppdrag) har også vært litt vanskelig. Noen unger er vant med å gjøre ting på egenhånd og vil helst klare alt selv. Det å forklare de at andre også må få være med og hjelpe til, kan til tider være en utfordring.

3) Hva vil jeg lære mer om i PTF?
I termin 2 håper jeg å lære mer om blant annet utviklingspsykologien. Hva trenger denne aldersgruppa (4-5år) lære seg? Hvor langt er de kommet i utviklingen? Hvor komplisert skal ting være for at de ikke klarer det? og hvordan forbereder de seg i barnehagen før de skal starte på skolen? /forbereder de seg noe spesielt?
Dette er noen spørsmål jeg håper å få sett nærmere på i termin 2.


Har hatt et supert halvår i termin 1 og håper på at termin 2 blir like bra! Håper å få lært og erfart mer og bli bedre kjent med ungene og de ansatte. 

Her er noen bilder som oppsummerer noe fra termin 1: 

samarbeid rundt legobordet 

Lene Semmen