Helhetlig omsorg

Hei!

Ordet for uke 16 og 17 er helhetlig omsorg. Helhetlig omsorg inneholder:

- Fysisk aktivitet

- Sosialt samvær

- Kulturell opplevelse

- Psykisk velvære

Tirsdag uke 16 var en dag som gikk veldig fort, inneholdt mye moro og jeg opplevde ikke sånt stress som det vanligvis er på tirsdager fordi det er masse møter og spare dag. Vi gikk tidelig inn på avdelingen og tok frem bil teppet, bilgarasjen og masse små biler. Dette er ikke noe som skjer hver dag, så det er ekstra sats når de har muligheten til å leke med det her. Alle ungene på avdelingen + meg lekte i gangen med biler, hoppet ned fra benken (om å gjøre å hoppe lengst ut på gulvet å treffe bil teppet) + at de hadde et legesett hvor man kunne "måle blodtrykk", "sette sprøyter", "ta tempen" ++. dette var veldig stas og ungene var helt i 100. 

Det å sitte med ungene i gangen, leke, snakke og trøste synes jeg var veldig lærerikt. Jeg hadde alle ungene for meg selv og det var ingen andre voksne som hele tiden sto å så på hvordan det gikk. Jeg synes det da er mye lettere å komme nær ungene. 

De var en av de minste som hadde falt og slått seg i avdelingen hos de andre voksne som kom løpende rett bort til meg. Den følelsen jeg da fikk, av at en unge ville komme til meg isteden for å løpe rett bort til en av de voksne som sto nærmest var veldig spesielt og gjorde at jeg fikk en god følelse. 

Jeg vil si at det å sitte i gangen med disse ungene dekker det sosiale, fysiske og i noen tilfeller det psykiske. 

Når jeg tenker på det i etterkant passet jeg veldig på å rose når et barn eks. hoppet ned fra benken og landet på bil teppet (da det var målet). Jeg kunne se at de fikk en stolthet følelse som også varmer meg. 

Det var en liten gutt som våknet 20 minutter for den egentlig skulle opp. Jeg tok han opp, satte han på fanget med ansiktet mot meg og snakket med han. Tidligere på dagen hadde vi snakket om at vi skulle se hvem som løp fortest. Han var lei seg og sa han ikke ville løpe fort, han ville ikke ut til de andre barna, han hadde ikke vondt noen sted og han måtte ikke på do eller hadde full bleie. Jeg brukte lang tid på å snakke med han og høre hva han egentlig ville. Han ville hjem til mamma. Jeg forklarte at mamma var på jobb og at tiden går fort til hun kommer, så lenge han lekte og hadde det moro med de andre barna. 

Etter å ha sittet en stund på fanget og kosa, kledde jeg på han og han var klar for å gå ut å leke med de andre barna. 

Kanskje han bare ville sitte der å føle seg sett? At noen hadde tid til han? Bare det å sitte på fange og føle at noen bryr seg om han og ser han? Det er noe jeg tenkte litt på i etterkant.

Jeg føler jeg ga psykisk omsorg i denne situasjonen. Det var også sosialt når det kun var oss to som satt og snakket sammen.  

Jeg hadde også samling med de eldste barna. Denne gangen 6 gutter. Vi sang, så hvilken dag det var, hvem farge den hadde, om noen av barna hadde samme farge på klærne, sang navnsang, telte ungene, gikk gjennom hva vi skulle gjøre den dagen, hvilken dag det var i går og hva de gjorde da. 

Når jeg har denne samlingen alene synes jeg det er lettere å "slippe meg løs" sammen med ungene. Jeg føler meg friere til å gjennomføre denne oppgaven. Det er ingens om hele tiden sitter å ser hva jeg driver med, dømmer meg eller tenker noe om meg, annet enn ungene.. 

Uke 17

Jeg hadde sovevakt og trives veldig godt med denne jobben. Ungene får dekket sine fysiske og sosiale behov. De dekker de fysiske gjennom søvnen og det sosiale når jeg tar de opp, skifter bleie, kler på de og sender de ut til de andre ungene. 

Det beste med sovevakt er det øyeblikket du vekker ungen, den strekker ut armene og vet at du tar den opp. De har nettopp våknet og er veldig trøtte til å begynne med. De er så gode!! 

Dette gir meg livskvalitet!:)

Kos dekker det psykiske og sosiale behovet

Trøtte barn - det er alltid godt å få litt ekstra kos. Dekker det psykiske og sosiale behovet 

Her er vi i full gang med å bygge legetårn så høyt som vi klarer. Barna er med og er veldig ivrige. Dette dekker det sosiale (vi er fler sammen), det fysiske (leken) og det psykiske (ungene får masse ros og vi fokuserer veldig på de og ser alle ungene)

Trøsting dekker det psykiske behovet 

Vårtegn

Hei!

Snøen smelter, isen er nesten borte, gresset, grøftekanter og grusen etter strøing fra vinteren kommer frem, det kommer fler fugler, vi finner frem lettere jakker og våren er her!
Ordet jeg nå skal blogge om er vårtegn.. 

Det er veldig deilig å tenke på at ikke ungene trenger å ha på seg tykke klær under de tykke dressene, de store skolene og de tykke luene. Nå er det av med votter, lettere luer, tynnere dresser/gummi tøy og lettere sko. 
At ungene kaster fra seg vottene er et godt tegn på at våren er her. De finner frem kostene og koster opp etter det er strødd på vinteren, de leker i sandkassa og bruker huskene mer enn om vinteren. Ungene som sover trenger heller ikke ha på seg like mye når de ute. Det kan være veldig vanskelig å kle på mange unger når de skal sove ute, fordi det er litt vanskelig å regne hva de skal ha på i forhold til gradene. Det er mange klamme unger vi tar opp for tiden. 
På tirsdag kledde jeg på boddy på de som lå inne. De som lå ute fikk på seg boddy, strømpebukse, tynn lue og en tynn genser. Det er så vanskelig å beregne hva de skal ha på seg, siden de er så forskjellige og det er veldig skiftende temperatur i været. 

Et annet tegn på vår er at det snart er påske. For to uker siden klipte jeg påskekyllinger i gult papir, som barna selv skulle henge opp og lagt pynt ut av. Når jeg var i barnehagen sist så jeg mange fine påskekyllinger på veggen og vinduene. De skal også så karse og det er bilder av masse påsketing på månedoversikten. 

-Lene Semmen



Her klipper jeg påskekyllinger som et arbeidsoppdrag jeg fikk av PED lederen. 
Her er det laget fine kyllinger av de jeg klipte ut. 

Fine påskekyllinger som en av deling i barnehagen har laget

Den ene avdelingen har fargelagt påskekyllinger og hengt dem opp på vinduet. Se så fint vær!

Måneds kalenderen for den avdelingen jeg er på. Vi ser at det er mange påskeaktiviteter her. 

Ungene er ute og vottene henger inne. 

Fin påskekylling som henger til pynt i gangen. 

En avdeling har laget en fin plakat om det de vet om ekornet. 

Fler fine påskekyllinger med et flott vær i bakgrunn. 

Rosa påskekylling til pynt i garderoben. 

Endelig kan ungene sitte ute å spise formiddagsmaten sin.

En fin påskekylling som et av barna på min avdeling har laget. 

Arbeidsinnsats

Hei!
Disse to ukene, uke 4 og 5 er ordet arbeidsinnsats ordet vi skal legge vekt på ute i PTF.

Det å ha god arbeidsinnsats er veldig viktig på skolen, jobben sov.. Å ha god arbeidsinnsats vil si at man ser hva som trengs å gjøre, er effektiv og nøye i det arbeidet man gjør, men også gjør oppgavene nøye.

Ute i PTF denne uken var jeg på ny avdeling. Jeg gikk fra Skogstrolla (4-6år) og til Solstua (0-2år). jeg merker at det er stor forskjell på disse avdelingene og sidene av samme barnehagen. Denne uken prøvde jeg å sette meg inn i rutinene og reglene ved avdelingene nede (Solstua, Skaugen, Steinrøysa). Jeg prøvde også å lære meg noen navn og synes selv jeg klarte det overraskende bra, til at det er så mange barn. Jeg  ble fort satt i jobb for å "kaste" meg inn i rutinene i avdelingen. Jeg fikk i oppgave å passe på at to av de minste ungene sovnet, kledde på noen unger som skulle ut også skiftet jeg min første bleie ute i PTF. Jeg synes dette var lærerikt alt sammen. Det er kanskje ikke veldig gøy å sitte å passe på at to sovner, men det er koselig og det er en av arbeidsoppgavene som må gjøres.

Den første dagen i ny avdeling er jo ikke den beste. Jeg synes jeg ikke fikk helt med meg alt som skjedde, på en måte.. At jeg bare ble satt til oppgaver uten kanskje å få det godt forklart. Det var jo ikke vanskelige oppgaver, så jeg taklet de greit. Det er veldig stor forandring for meg å bytte til en så annerledes avdeling. Det er jo to helt forskjellige avdelinger i samme barnehage.

Jeg har tatt med meg erfaringer fra Skogstrolla og ned til Solstua. Sånn som å se når barna ikke har det godt, de vil ha litt ekstra tid med meg/en voksen alene, de har noe de vil si, når noe ikke er helt greit, det blir krangel osv.. er ting jeg ser igjen i begge avdelingene som er likt. Jeg kan ikke si arbeidsinnsatsen min kunne vært noe bedre ute i PTF denne gangen. Det å spørre, være nysgjerrig og prøve er det jeg gjorde den dagen, for å bli kjent.

Uke 5 ventet en ny dag i barnehagen. Denne gangen var jeg litt mer kjent med ungene og rutinene. Det er mange arbeidsoppgaver når det gjelder å jobbe med småbarn. De klarer ikke så mye selv, så det blir "mer" på oss ansatte. Det å kle på, smøre maten, skifte bleie osv.. er oppgaver vi ansatte har med småbarn som vi ikke har med de eldre.

Denne gangen var jeg så heldig å skifte bleie, noe jeg faktisk synes er koselig. Du får litt alene tid med ungene og dette er noe jeg setter pris på. Jeg blir bedre kjent det hvert enkelt barn.
Det er fortiden mange syke barn i barnehagen, så det er ikke full avdeling.

(Prøver å få tatt noen bilder en dag det ikke er så alt for travelt) :)

Jeg synes dette bildet passer til ordet vi har hatt denne uken; arbeidsinnsats. Det å gjøre en innsats på jobben. Her er det bilde av en ansatt som hjelper en jente med å lære seg figurer og farger. Dette er en av oppgavene de ansatte i barnehagen har.

-Lene Semmen

PTF termin 1

Hei!


PTF dette året (termin 1) har vært et veldig lærerikt år, hvor jeg har blitt godt kjent med alle barna og de ansatte i Tyristrand Barnehage avd. Skogstrolla. 

1) Hva har jeg lært i PTF?
I PTF dette året har jeg lært masse. Det å kunne kommunisere med brukere på riktig måte. Sette seg ned, så jeg er på lik høyde med de og å være en aktiv lytter - høre på hva de har å si. Jeg har lært hvordan jeg skal håndtere de forskjellige barna. Noen av ungene er veldig forsiktige, er mye for seg selv og ikke de som først hiver seg frampå når det skjer noe, mens andre unger de det stikk motsatte. Det å fordele oppmerksomheten var en utfordring i starten, men dette har jeg lært meg med tiden.

2) Hva har vært vanskelig i PTF?
Det har egentlig ikke vært noen ting som har vært veldig vanskelige dette året, fordi jeg interesserer meg veldig for det jeg holder på med. (tror dette hjelper noe) Det har ikke vært store utfordringene dette året, men en ting jeg sleit litt med i begynnelsen  var å lære meg navna på alle barna, i alle fall når de er pakket inn i dresser med store luer og skjerf.. Det tok ikke veldig lang tid, så kunne jeg alle.
Noen av barna har vært mer utfordrende enn andre. Det å kunne klare i inkludere alle ungene i samme lek kan til tider være utfordrende når noen trekker seg unna, mens andre hiver seg oppi det ed engang. Å lære noen unger å kunne samarbeide (som har vært en del av mitt arbeidsoppdrag) har også vært litt vanskelig. Noen unger er vant med å gjøre ting på egenhånd og vil helst klare alt selv. Det å forklare de at andre også må få være med og hjelpe til, kan til tider være en utfordring.

3) Hva vil jeg lære mer om i PTF?
I termin 2 håper jeg å lære mer om blant annet utviklingspsykologien. Hva trenger denne aldersgruppa (4-5år) lære seg? Hvor langt er de kommet i utviklingen? Hvor komplisert skal ting være for at de ikke klarer det? og hvordan forbereder de seg i barnehagen før de skal starte på skolen? /forbereder de seg noe spesielt?
Dette er noen spørsmål jeg håper å få sett nærmere på i termin 2.


Har hatt et supert halvår i termin 1 og håper på at termin 2 blir like bra! Håper å få lært og erfart mer og bli bedre kjent med ungene og de ansatte. 

Her er noen bilder som oppsummerer noe fra termin 1: 

samarbeid rundt legobordet 

Lene Semmen

Å vise omsorg

Hei!

Ordet for uken som var og denne uken var "omsorg"

Som jeg sa i det forrige blogginnlegg er det veldig viktig å vise omsorg. Det at barnet føler seg sett og at de alle har en verdi hos oss ansatte, mener jeg er viktig. 

En episode ute i PTF denne tirsdagen var at det satt en gutt under et ter, helt alene. Han hadde sittet der en stund før jeg gikk bort til han og lurte på hva det var. "Jeg savner mamma." sa han med en stemme som hørtes ut som om han var lei seg. For meg føltes det ut som om han ville at mammaen hans skulle komme å hente han så fort som mulig. Jeg satte med ned til han og begynte å snakke. Jeg lurte på om han ville være med å leke, men han ville bare til mammaen sin. Jeg visste jo at hun ikke kom før om noen timer, så hva skulle jeg gjøre? Så kom det en annen ansatt bort til oss og lurte på hva det var. Gutten fortalte at han ville til mammaen sin, så fikk han som svar at hun kommer ikke enda, hun er på jobb.. så gikk hun. For meg gjorde det litt vondt at hun ikke "brøy" seg mer, at hun ikke viste mer omsorg.
Jeg kom på at jeg kunne bytte tema, jeg kunne snakke om hva han skulle etter barnehagen, hva mammaen og pappaen hans het, om han hadde noe søsken og hva de het. Vi snakket om familien hans, gråten stoppet og det kom fram et smil. Innvendig ble jeg så glad, følte at jeg hadde klart å få den lille gutten vekk fra de triste tankene hans. Han lurte på om jeg hadde en mamma, hva hun het og om jeg hadde et bilde av hun. Vi ble enige om at jeg skulle ta med et bilde så han fikk se til neste gang. I barnehagen kan de ha med egne sykler, så jeg lurte på hvordan hans sykkel så ut. Han ble veldig ivrig og løp for å hente hjelmen, tok ut sykkelen og viste hvor fort han klarte å sykle. Nå var alle de triste tankene borte!.. 

Mitt arbeidsoppdrag er å ha ansvar for legobordet. Det er ikke veldig lett å få fler enn to stykker til å sitte stille og drive med lego samtidig. Da jeg fikk dette oppdraget tenkte jeg nøye igjennom hva jeg kunne gjøre, hva jeg kunne lage for at det ble mer spennende å bygge lego eller noe som vekte oppmerksomheten til ungene. Jeg fant ut at å bygge legohus måtte være litt gøy. Jeg bygde først ett legohus til en av ungene. Han tok det med å viste det til ei annen, så kom hun og også ville ha. Dette ble veldig populært og til slutt satt så og si alle ungene rundt bordet og lekte med lego, prøvde å bygge hus og hjalp meg med å bygge.

En utrolig koselig dag i barnehagen:)

lege sykkel er stas

Synes dette bildet viser omsorg. 

Det ene huset som ble veldig populært 

-Lene Semmen

Det å ta omsorg

Hei!

Ordet for denne uken og neste uke er "omsorg". 
Det å klare å vise omsorg er utrolig viktig både for små og store. At barna kan føle seg trygge på oss ansatte i barnehagen er en veldig vesentlig ting. Hvis barn ikke får den omsorgen de trenger kan de føle seg glemt og at de ansatte ikke ser dem. Å kunne klare å se alle barna og ikke plukke seg ut noen favoritter er viktig både for alle barna i barnehagen og deg som ansatt.

Denne uken tenkte jeg ekstra mye på ukas ord, det å ta omsorg. Det er et barn i barnehagen som er litt annerledes enn alle de andre barna. Han sitter mye for seg selv og snakker KUN om spilling og er lei seg for at han ikke fikk spille spillet til pappaen sin dagen før. Dette er litt spesielt, for uansett hva annet jeg prøver å snakke med han om, så blander han inn spill. Jeg har funnet ut at jeg heller bare må spørre mer og videre om de spilla han driver med og interesserer seg for. Han kan utrolig mye om alt av drager, solsystemet, dinosaurer osv.. Det er veldig spennende å høre på, med tanke på at ungen bare er 4-5år. Jeg satt mye med han denne tirsdagen for å snakke med han og han snakker mer og mer jo lenger jeg sitter der. Nå vi hadde snakket om alle spillene hans fikk jeg han med på å finne på noe annet sammen med andre barn og ikke bare sitte stille for seg selv. Der svært få barn som liker det innerst inne.

Dette bildet viser omsorg. Det å vise at man bryr seg.



- Lene Semmen

Hei!

Ordet for denne uken og uken som var var "å samtale". Jeg skulle da tenke godt over dette ordet ute i PTF og erfare dette ordet i praksis. 

Jeg fikk i oppgave å ha ansvar med å hjelpe til å lage niste til alle barna før vi skulle ut på tur. Det å samtale og ha god kommunikasjon er veldig viktig, uansett alder. Alle barn er forskjellige. Noen snakker uansett og klarer nesten ikke være stille, mens andre tør ikke eller vil ikke snakke. Det er da viktig å samtale på en så riktig som mulig måte, slik at jeg får snakket med barna. Om ikke alle snakker som en foss hele tiden er det viktig å ha frem noen ord. Jeg likte veldig godt å lage niste med barna da jeg fikk god kontakt med alle som var der. Det er mye det går an å samtale om. De fleste barn har egne dyr eller en aktivitet de liker å holde på med. Det er viktig at jeg er en aktiv lytter når barna har noe å si eller snakke om. 

Det er også snart jul og de fleste barna gleder seg til julenissen kommer. I følge noen er julenissen slem som stjeler ting fra andre for at dem skal få det de ønsker seg til jul. Andre synes julenissen er veldig snill som lager alle gavene til så mange barn. Jeg får også mange spørsmål i løpet av en dag ute i PTF. Hvor kommer julenissen fra? Hva heter han, eller heter han bare julenissen? Har julenissen barn? Fryser ikke julenissen der han bor? Julenissen er hos deg også, ikke sant? osv.. ikke bare om julenissen, men det var det det var mest av denne uken. Det er så mange gode spørsmål som egentlig er ganske lette å svare på, men det er også de som krever litt mer. Det har skjedd flere ganger at jeg ikke har kunnet svare på de spørsmålene de har spurt meg om. 

Som sagt er det noen barn som er veldig lette å snakke med. Skravla i ett sett hele tiden! De barna det ikke er så lett samtale med synes jeg er litt spennende. Når et barn egentlig ikke vil noen ting, bare hjem å spille data spill... Hva sier jeg da? Hva skal jeg gjøre? Det er ikke noe annet enn spill som interesserer han! Det er en utfordring. Når vi var ute å lekte i barnehagen satt han for seg selv i et hjørne når jeg kom bort til han. Jeg spurte om han ville være med å leke, om han hadde noen å leke med, hva han skulle etter barnehagen, om han hadde dyr osv..  Men det var ikke noe annet svar enn at han ville hjem å spille. Etter en liten stund fikk jeg mer og mer kontakt med han og det ble til slutt en samtale. Jeg tok han med meg til de andre guttene, så han kunne være med dem å leke. 

Jeg føler at det å samtale kan være en utfordring i noen tilfeller. Jeg synes det er spennende å samtale med barn og for meg er det en stor del av det jeg gjør ute i PTF hver tirsdag. 

Jeg har dessverre ikke noen bilder fra denne dagen.

- Lene Semmen

Valgte å ta med dette bildet, siden jeg ikke har noe jeg har tatt selv. Synes dette viser godt hvordan man samtaler med et barn.